Ordet Foundation
Del denne siden



Ønske er årsaken til fødsel og død, og død og fødsel,
Men etter mange liv, når sinnet har overvunnet lysten,
Ønske om fri, selvbevisst, den oppstandne Gud skal si:
Født fra ditt liv i død og mørke, å ønske, jeg har blitt med
Den udødelige verten.

-Den Stjernetegn.

den

WORD

Vol 2 NOVEMBER 1905 In. 2

Copyright 1905 av HW PERCIVAL

ØNSKE

AV alle krefter som menneskets sinn må kjempe med, er ønsket det mest forferdelige, det mest villedende, det farligste og det mest nødvendige.

Når sinnet først begynner å inkarnere, blir det livredd og frastøtt av ønsket om animasjon, men gjennom assosiasjon blir frastøtningen attraktiv, inntil sinnet endelig blir lurt og dødd til glemsomhet av sine sanselige herligheter. Faren er at gjennom selvtillit kan sinnet parle med lyst mye lenger enn det burde, eller kanskje velge å identifisere seg med, og slik vende tilbake til mørke og lyst. Det er nødvendig at ønsket skal gi motstand mot sinnet, at ved å se gjennom sine illusjoner vil sinnet kjenne seg selv.

Begjær er den sovende energien i det universelle sinnet. Med den første bevegelsen av det universelle sinnet, vekker lysten aktivitet av bakteriene til alle eksisterende ting. Når du blir berørt av sinnets pust, blir lysten vekket fra dens latente tilstand, og den omgir og gjennomsyrer alle ting.

Begjær er blind og døv. Den kan ikke smake, eller lukte eller røre. Selv om lysten er uten sanser, bruker den imidlertid sansene til å tjene seg selv. Selv om den er blind, når den ut gjennom øyet, trekker inn og lengter etter farger og former. Selv om den er døv, lytter den til og drikker inn gjennom øret lydene som stimulerer følelsen. Uten smak, men sulter det, og gleder seg gjennom ganen. Uten lukt, men innånding, men innånding av lukt som rører appetitten.

Desire er til stede i alle eksisterende ting, men det kommer til et fullstendig og fullstendig uttrykk bare gjennom levende organisk dyrestruktur. Og lyst kan bare møtes, mestres og rettes mot bruk som er høyere enn dyret mens det er i sin opprinnelige dyrestat i menneskets dyrekropp.

Begjær er et umettelig vakuum som forårsaker at pusten stadig kommer og går. Begjær er boblebadet som ville trekke alt liv til seg selv. Uten form, går ønsket inn i og forbruker alle former ved sine stadig skiftende stemninger. Desire er en blekksprut dypt sittende i seksuelle organer; dens tentakler strekker seg ut gjennom sansenes veier inn i livets hav og ivaretar dens krav som aldri skal tilfredsstilles; en brennende, flammende, ild, den raser i appetitt og begjær, og gjør lidenskapene og ambisjonene urolige, med blind egoisme av vampyren trekker den ut kreftene i selve kroppen som hunger sultes av, og etterlater personligheten brent ut ask på verdens skumring. Begjær er en blind kraft som gir liv til, stagnerer og kveles, og er død for alle som ikke kan beholde dens tilstedeværelse, konvertere den til kunnskap og omdanne den til vilje. Desire er en virvel som trekker all tanke om seg selv og tvinger den til å gi nye melodier for sansedansen, nye former og objekter for besittelse, nye utkast og krav for å tilfredsstille appetitten og bedøve sinnet og nye ambisjoner om å skjemme bort personlighet og pander til sin egoisme. Begjær er en parasitt som vokser fra, spiser til og fetter på sinnet; ved å inngå alle sine handlinger har den kastet glamour om seg og fått sinnet til å tenke på det som uatskillelig eller identifisere det med seg selv.

Men begjær er kraften som får naturen til å reprodusere og bringe frem alle ting. Uten ønske ville kjønnene nekte å parre seg og reprodusere sin art, og pust og sinn kunne ikke lenger inkarnere; uten ønske ville alle former miste sin attraktive organiske kraft, ville smuldre til støv og forsvinne i tynn luft, og liv og tanker ville ikke ha noe design for å utfelle og krystallisere og forandre seg; uten begjær kunne livet ikke reagere på pusten og spire og vokse, og uten å ha noe materiale å arbeide på ville tanken suspendere sin funksjon, ville det slutte å handle og etterlate sinnet et ureflektert tomt. Uten ønske ville ikke pusten få materie til å manifestere seg, universet og stjernene ville oppløses og vende tilbake til det ene urelementet, og sinnet ville ikke ha oppdaget at det var seg selv før den generelle oppløsningen.

Sinnet har individualitet, men lysten har det ikke. Sinn og lyst kommer fra den samme roten og substansen, men sinnet er en stor evolusjonsperiode i forkant av ønsket. Fordi begjær dermed er relatert til sinnet, har det kraften til å tiltrekke, påvirke og lure sinnet i troen på at de er identiske. Sinnet kan ikke klare seg uten lyst, og heller ikke ønske gjøre uten sinnet. Begjær kan ikke drepes av sinnet, men sinnet kan øke lysten fra lavere til høyere former. Begjær kan ikke utvikle seg uten hjelp av sinnet, men sinnet kan aldri kjenne seg selv uten å bli testet av lyst. Det er sinnets plikt å heve og individualisere lyst, men i og med at begjæret er uvitende og blind, holder det villfarelsen sinnet en fange inntil sinnet skal se gjennom villfarelsen og skal være sterk nok til å motstå og dempe ønsket. Med denne kunnskapen ser ikke sinnet seg bare som annerledes og fordi det er frigjort fra uvitenheten om dyrets ønske, men det vil også innlede dyret i prosessen med å resonnere og dermed heve det fra sitt mørke til menneskets lysplan.

Begjær er et stadium i den bevisste bevegelsen av stoffet når det pustes ut i livet og utvikler seg gjennom den høyeste form for sex, hvor man når ønsket om å oppnå ønsket. Gjennom tanken kan den da bli adskilt fra og passere utover dyret, forene den med menneskehetens sjel, intelligent handle med guddommelig viljes kraft og til slutt bli den ene bevisstheten.