Ordet Foundation
Del denne siden



Det er ikke noe sted for sorg eller frykt i tankene til ham som søker bevissthet fremfor alt annet.

-Den Stjernetegn.

den

WORD

Vol 1 APRIL 1905 In. 7

Copyright 1905 av HW PERCIVAL

BEVISSTHET

BEKJENTLIGHET er temaet for alle fag som skal studeres, og som det er nødvendig å bli kjent med, hvis mennesket skal gjøre virkelig fremgang. Derfor er bevissthet nå gjenstand for vår vurdering.

Bevissthet er opprinnelsen, målet og slutten på hvert stort system av filosofi, vitenskap eller religion. Alle ting har sitt vesen i bevissthet, og slutten på alle vesener er bevissthet.

Spørsmålet om bevissthet vil alltid være materialistenes fortvilelse. Noen har forsøkt å disponere motivet ved å si at bevissthet er et resultat av handlingen med kraft og materie. Andre har hevdet at bevissthet overskrider både makt og materie, og hevder videre at selv om det er nødvendig for begge deler, er den ganske uavhengig av begge. Andre har sagt at det ikke var et tema som man kunne spekulere i med noen grad av fortjeneste.

Av alle fag er bevisstheten den mest sublime og viktigste. Studien gir de mest praktiske resultatene. Gjennom det oppnås våre høyeste idealer. I kraft av det er alle ting mulig. Bare av bevisstheten avhenger selve eksistensen av vårt liv og vesen. Uten den ville vi ikke vite noe om den verdenen vi lever i, og det ville heller ikke være mulig å vite hvem og hva vi er.

Det vi må forholde oss til for tiden er ikke selve ordets bevissthet, men med det ordet bevissthet står for. Bevissthet er ikke det som er bevisst. Det som er bevisst, er bare det i kraft av bevissthet, som det er et uttrykk for.

Bevissthet er den virkeligheten som alle ting er avhengig av, men vi legger for ofte mindre vekt på det enn til en eller annen glitrende spekk eller forbipasserende hendelse. Kanskje er det på grunn av at det er så konstant med oss ​​at vi lindrer det og behandler det som sekundært eller avhengig. I stedet for å tilby respekt, ærbødighet, tilbedelse på grunn av den og den alene; vi ofrer ignorant til våre stadig skiftende guder.

Mysteriets mysterium, den store ukjente, symboliseres for oss av det uuttrykkelige som vi prøver å uttrykke ved ordet bevissthet. Selv om noen betydning av dette ordet kanskje blir oppfattet av det enkleste sinnet ennå, har det ikke levd noen så store som har løst bevissthetens endelige mysterium. Tvert imot, når sinnet fortsetter å søke, blir emnet bredere, dypere, mer omfattende og uendelig, inntil søkeren, som overskrider kroppene sine, står i rapt oppmerksomhet: et kort øyeblikk, utenfor tidens domene, på terskelen av den ukjente, i ærbødighet og stillhet, tilber han som virket endelig, uendelig bevissthet. Transfikset i den udelelige, umålelige, ubeskrivelige, han står innenfor ennå utenfor tidens grenser, inntil en følelse av ærefrykt, et ønske om å kjenne, å forstå, å sette inn tanker om det som er utenfor tankeområdet, å sette ord på det som ikke kan snakkes, får sinnet til å vakle og synet svikter. Tilbake til staten der persepsjonen er avgrenset av begrensninger, befinner han seg igjen i nåtiden, husker fortiden og forutser fremtiden. Men han kan ikke igjen være helt ignorant: han tilber bevissthet som uttrykt gjennom et uendelig antall former og tilstander.

Bevissthet er på en gang den tydeligste, den mest enkle, den største og den mest mystiske sannheten. Universet er legemliggjort bevissthet. Bevissthet er verken materie, rom eller substans; men bevissthet er gjennom hele substansen, er i hvert punkt i rommet, og er innenfor og rundt hvert atom av materie. Bevisstheten endrer seg aldri. Det forblir alltid det samme. Bevisstheten er den samme i en gjennomsiktig krystall, en krypende vintreet, et enormt dyr, en edel mann eller en gud. Det er materie som stadig endrer seg i sine kvaliteter, attributter og utviklingsgrader. Bevissthet som reflekteres og uttrykkes gjennom materie ser ut i hver form å være forskjellig, mens forskjellen bare eksisterer i kvaliteten på materien, ikke i bevisstheten.

Gjennom alle tilstander og materieforhold er bevissthet alltid en. Det endres aldri på noen måte, og det er heller ikke under noen omstendigheter noe annet enn bevissthet. All materie er imidlertid bevisst og gradert i syv tilstander eller grader som vanligvis kalles bevissthetstilstander, men som i virkeligheten er tilstander av materie, og ikke bevissthet.

Fra laveste til høyeste tilstand er formålet med formasjon og transformasjoner av materie å bygge opp former og kropper og forbedre dem som kjøretøy for uttrykk for bevissthet. Materiellstilstandene er forskjellige klasser eller grader av utviklingen av materie. Disse tilstandene utgjør hele universet, fra den mest enkle elementære saken til den raffinerte sublimerte saken som den høyeste guden er dannet av.

Evolusjonens formål er transformasjonen av materie til den endelig blir bevissthet. Fra sin primære uformede tilstand fortsetter materien i sin utvikling mot bevissthet, gjennom form, vekst, instinkt, kunnskap, uselviskhet, guddommelighet.

Den første tilstanden er materiell eller atomisk. I denne tilstanden er saken uten form og er bare bevisst i enkleste grad.

Den andre tilstanden er materiell eller molekylær. I den første tilstanden trekker atomet, og i kraft av tidligere utvikling, trekker andre mindre utviklede atomer om det. Med disse kombineres, kondenseres, krystalliseres det til den konkrete faste formen til mineralet, og blir dermed bevisst en tilstand som er annerledes enn den atome. Som et atom var det bare bevisst sin egen tilstand, noe som ikke ga mulighet for uttrykk for bevissthet, bortsett fra i den ikke-tilknyttede tilstanden. Så snart atomet kombineres med andre atomer, øker det i sin utvikling mot bevissthet, leder atomene det er sentrum i, og går fra den formløse atomkraftstilstanden til molekyltilstanden til mineralet, hvor det utvikler seg gjennom form . Materialets mineral- eller molekylære tilstand har en sterk tilknytning til elementær materie og viser en sterk innflytelse over alle elementære krefter. Denne kraften vises i magneten.

Den tredje tilstanden til saken er vegetabilsk eller cellulær. Atomet som ledet andre atomer og ble molekylet, tiltrekker seg mindre utviklede molekyler og leder dem fra den molekylære tilstanden til materien, som danner mineralriket, inn i den bevisste cellulære tilstanden av materie, utmerket som grønnsakeriket og blir en celle. Cellestoff er bevisst i en annen grad enn molekylært materiale. Mens molekylets funksjon var statisk form, er cellens funksjon vekst i en kropp. Her utvikles materie gjennom livet.

Den fjerde tilstanden i saken er dyr eller organisk. Atomet som ledet andre atomer inn i molekylær tilstand, og derfra inn i cellulær tilstand gjennom hele grønnsaksriket, passerer som en celle inn i dyrets kropp, og blir der påvirket av bevissthet som uttrykt gjennom dyret, fungerer i et organ i dyret, kontrollerer deretter orgelet og utvikler seg til slutt til den bevisste organiske dyretilstanden av materie, som er lyst. Den tar deretter ansvaret for og utvikler seg, fra en enkel dyreorganisme til det mest komplekse og høyt utviklede dyret.

Den femte tilstanden i saken er det menneskelige sinn eller jeg-er-jeg. I løpet av utallige aldre oppnår endelig det uforgjengelige atom som ledet andre atomer inn i mineralet, gjennom grønnsaken og opp til dyret, til slutt den høye tilstanden i materien som gjenspeiles den ene bevisstheten. Å være en individuell enhet og ha refleksjonen av bevissthet inne, den tenker og snakker om seg selv som jeg, fordi jeg er symbolet på den ene. Den menneskelige enheten har under sin veiledning en organisert dyrekropp. Dyrenheten pålegger hvert av sine organer å utføre en bestemt funksjon. Enheten til hvert organ pålegger hver av cellene sine å gjøre et visst arbeid. Levetiden til hver celle leder hver av dens molekyler til vekst. Utformingen av hvert molekyl begrenser hvert sitt atomer til en ordnet form, og bevissthet imponerer hvert atom med det formål å bli selvbevisst. Atomer, molekyler, celler, organer og dyr er alle under sinnets retning - materiens selvbevisste tilstand - hvis funksjon er tenkt. Men sinnet oppnår ikke selvbevissthet, som er dens komplette utvikling, før den har dempet og kontrollert alle ønsker og inntrykk mottatt gjennom sansene, og sentrert all tanke på bevissthet som reflektert i seg selv. Da er det bare fullstendig bevisst seg selv; og til sitt eget spørsmål: hvem er jeg? Det kan med kunnskap, svare: Jeg er jeg. Dette er bevisst udødelighet.

Den sjette tilstanden i saken er menneskehetens sjel eller jeg-er-du-og-du-kunsten-jeg. Sinnet som har overvunnet all urenhet i sin egen sak og oppnådd selvkunnskap, kan forbli udødelig i denne tilstanden; men hvis den søker å bli bevissthet, vil den bli bevisst bevissthet som gjenspeiles i alle menneskers individuelle sinn. Det går inn i staten å være i hodet til hele menneskeheten.

I denne tilstanden gjennomsyrer jeg-er-du-og-du-jeg alle mennesker og føler seg å være menneskehet.

Den syvende tilstanden i saken er guddommelighet eller guddommelig. Menneskehetssjelen eller jeg-er-du-og-du-kunst-jeg, gir opp seg selv til beste for alle, den blir det guddommelige. Det guddommelige forenes i en, gudeliknende menneskehet, menn, dyr, planter, mineraler og elementer.

Vi er selvbevisste mennesker i den forstand at den ene bevisstheten reflekteres i våre sinn. Men sinnet vårt reflekterer også forskjellige materietilstander som manifesterer seg som utallige følelser, impulser og ønsker. Ved å ta feil av det forgjengelige, flyktige, for uforanderlig evig bevissthet, identifiserer hver seg med kroppen i stedet for med bevissthet. Dette er årsaken til all vår sorg og elendighet. Gjennom bevissthet i sinnet kjenner det til det evige og lengter etter å forene seg med det, men sinnet kan foreløpig ikke skille mellom det sanne og det falske, og i sine forsøk på å skjelne på denne måten lider det. Gjennom fortsatt innsats vil hver enkelt av oss endelig nå lidelsens golgata og bli korsfestet mellom saken om den turbulente underverdenen og oververdenens herligheter. Fra denne korsfestelsen vil han oppstå et nytt vesen, gjenoppstått i bevissthet fra det individuelle selvbevisste sinnet, til jeg-er-du-og-du-er-jeg-sjelen til den kollektive menneskeheten. Slik oppstanden er han inspiratoren til fornyet innsats for å hjelpe andre, og veilederen i alle mennesker som setter sin tro på den ene bevisstheten.